Psykisk helsearbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Psykisk helsearbeid forstås av noen som arbeid rettet mot psykisk helse i første rekke drevet på kommunalt nivå. Er til forskjell fra psykiatri ikke basert på biologiske forklaringsmodeller om psykiske problemer, men vektlegger betydningen av sosiale forhold for befolkningens psykiske helse.

I Statsbudsjett 2010, kapittel om psykisk helse, omtales psykisk helsearbeid i kommunene. Psykisk helsearbeid er både et kunnskapsfelt og praksisfelt. Fagfeltet omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig. Det omfatter også rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tjenestene utføres i helse- og sosialtjeneste og andre kommunale sektorer. Arbeidet innebærer også å ha oversikt over befolkningens psykiske helsetilstand og over behovet for tiltak/tjenester. På systemnivå skal det psykiske helsearbeidet drive med forebygging og opplysningsvirksomhet som motvirker stigmatisering og diskriminering av mennesker med psykiske lidelser og plager.

Andre forstår psykisk helsearbeid som et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt som omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø.[1]


Selvskading, eller selvskadende atferd, refererer til handlinger der en person med vilje skader seg selv som en måte å håndtere emosjonell smerte, stress, eller indre konflikt. Dette kan manifestere seg på forskjellige måter, som kutting, brenning, eller andre former for fysisk skade på kroppen.[2]

Selvskading er ofte et tegn på underliggende psykiske problemer, som depresjon, angst, traumer, eller borderline personlighetsforstyrrelse. Mange som selvskader, opplever sterke følelser av skam, isolasjon og utilstrekkelighet. Handlingen kan gi en midlertidig lettelse fra disse følelsene, men det er ofte etterfulgt av en følelse av skyld eller selvforakt.

Det er viktig å merke seg at selvskading ikke nødvendigvis er et forsøk på å ta livet av seg, men heller en måte å uttrykke indre smerte eller overveldende følelser. Behandling for selvskading inkluderer ofte terapi, hvor man jobber med å identifisere og håndtere de underliggende årsakene til atferden, samt utvikle sunnere mestringsstrategier.

Åpenhet om temaet, støtte fra venner og familie, samt tilgang til profesjonell hjelp, er avgjørende for personer som sliter med selvskading. Det er viktig å ta selvskading på alvor og søke hjelp hvis du eller noen du kjenner opplever dette.


Utvikling av tjenestetilbudet

[rediger | rediger kilde]

Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er i ferd med å endre seg, både nasjonalt og internasjonalt. Intstitusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra bygges opp. En utvikling som er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon.

Psykisk helsearbeid i kommunene er et nøkkelledd i dette tjenestetilbudet og et område som de senere årene er blitt styrket. Landets kommuner er godt i gang med å bygge og utvikle tjenester, men det er stor variasjon i hvor langt arbeidet er kommet. Det har vært lagt vekt på strukturelle mål som antall fagpersonell, antall boliger etc. I tiden fremover er det behov for å legge mer vekt på innholdet i tjenestene, kvalitet og effekt for brukeren.(Helsedirektoratet 2009)

Gjennom «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008»[3] er det opprettet egne tverrfaglige videreutdanninger for psykisk helsearbeid ved flere høyskoler. Disse videreutdanningene retter seg mot ergoterapeuter, fysioterapeuter, lærere, sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og politi.

Relaterte artikler

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2/2008». Arkivert fra originalen 23. august 2012. Besøkt 13. januar 2010. 
  2. ^ d. 
  3. ^ Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 Arkivert 8. juni 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]