Borgerkrigen i Palestinamandatet
Borgerkrigen i Palestinamandatet | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||
Stridende parter | ||||||||
Palestinske jøder | Palestinske arabere
| Storbritannia
| ||||||
Styrker | ||||||||
15 000 i begynnelsen av krigen, økte til 35,000 mot slutten | Uklart, noen titusener | 70 000 |
Borgerkrigen i Palestinamandatet fant sted i kjølvannet av de britiske planene om å trekke seg helt ut av mandatområdet. Krigen varte fra 30. november 1947, den datoen da Forente nasjoner stemte for oppløsningen av det britiske Palestinamandatet. FNs delingsplan for Palestina, som ble stemt fram dagen før ble forkastet av Israels naboland som gikk til militært angrep på den nyopprettede israelske staten..[1]
Denne perioden utgjorde første fase av den arabisk-israelske krig 1948, eller den israelske uavhengighetskrig, da Israel proklamerte sin selvstendighet. Denne begynte den 15. mai 1948 ved oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og opprettelsen av staten Israel da fem naboland, Syria, Jordan, Egypt, Libanon og Syria gikk til angrep på d[2]en nye staten Israel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Resolution 181 (II). Future government of Palestine A/RES/181(II)(A+B) Arkivert 17. juni 2011 hos Wayback Machine. (PDF) 29. november 1947
- ^ «Den arabisk-israelske krig i 1948». Wikipedia. 22. mai 2024. Besøkt 2. september 2024.