Bjørnli Haveby
Denne artikkelen er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at den kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere teksten din til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Denne siden har ikke blitt redigert på 14 dager, så denne malen («arbeid pågår») kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. (Klikk alternativt her for å få hele artikkelteksten inn i redigeringsvinduet snarere enn bare første avsnitt.) Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
Bjørnli Haveby | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Sør-Trøndelag | ||
Kommune | Meldal | ||
Postnummer | 7332 Løkken Verk | ||
Areal | 0,44 km² | ||
Høyde o.h. | 300 meter | ||
Bjørnli 63°07′48″N 9°40′16″Ø |
Bjørnli Haveby, ofte bare omtalt som Bjørnli, er et boligområde i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Bolighusene ble i hovedsak oppført i årene 1915–1921. Både området og bebyggelsen er bevaringsverdige, og prioritert som kulturmiljø gjennom Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag. Bjørnli ligger omtrent tre kilometer nordvest for Løkken Verk sentrum. Løkken kirke ligger på Bjørnli.
Historie
Orkla Grube-Aktiebolag, som var den store arbeidsgiver i dalen, hadde i 1913 og 1914 funnet malmganger som sikret tilgang på rik malm i en uoverskuelig fremtid. I 1914 ble det derfor besluttet å utbygge gruvene for stordrift. I tillegg til bygging av nye sjakter og utvidelse av eksisterende anlegg, ble det behov for flere boliger, både for funksjonærer og arbeidere. Det ble vedtatt å anlegge en hageby ved Bjørnlivannet, ca. tre kilometer vest for Løkken stasjon.[1] Et eget selskap, A/S Meldalsskogen, ble dannet for å kjøpe opp området for hagebyen og andre nødvendige eiendommer for nybygg rundt gruveanlegget på Løkken.[2]
Selve reguleringsplanen for Bjørnli ble utarbeidet av overingeniør V.B. Lange, mens arkitekt Morten Anker Bachke stod bak utformingen av «Torvet». Bachke utformet også de forskjellige hustypene.[3]
Hustyper
Bjørnli Haveby ble anlagt med boliger for arbeidere og formenn, stigere, tilknyttet gruvevirksomheten på Løkken. Funksjonærboligene ble plassert rundt det rektangulære Torvet. De er dels vertikaltdelte tomannsboliger, dels villaer for én familie. Arbeiderboligene ble også bygget som eneboliger og tomannsboliger, men standarden på arbeiderboligene var mye enklere og mer nøktern, og boligene var små. Dette har ført til at mange av dem har fått tilbygg og endringer siden de ble bygget. Formannsboligene rundt Torvet er de best bevarte i området.
Fellesanlegg og -bygninger
Det var meningen at Bjørnli skulle få trikkeforbindelse med industriområdet i Fagerlia. Traseen ble lagt som en sløyfe fra Fagerlia langs vannene i området og tilbake til Fagerlia.[4] Trikkeplanene ble aldri gjennomført, men traseen ligger der,[5] og brukes som turvei. Traseen skal bevares i henhold til Retningslinjer for «Hensynssone bevaring av kulturmiljø Bjørnli» i Kommuneplanens arealdel 2011-2022 for Meldal kommune.
I tillegg til bolighusene, ble det bygget skole, butikk, brannstasjon og forsamlingslokale for hagebyen. Folkeskolen og brannstasjonen ble plassert i hver sin ende av Torvet. Skolen ble revet i 1960-årene. Brannstasjonen står fortsatt (pr. 2017), men er ombygget til leiligheter og forsamlingslokale. Skytterhuset ved Bjørnlivatnet ble ombygd til kapell i 1929.[6]
Ny reguleringsplan 2015
I 2015 ble områdereguleringsplan for Bjørnli vedtatt. For å bevare områdets identitet utarbeidet kommunen en egen veileder, Veileder for bevaring og utvikling av Bjørnli Haveby. Veilederen ble vedtatt som del av reguleringsplanen, og knyttet til denne gjennom en hensynssone for bevaring av kulturmiljø, som er vist på plankartet.
Veilederen skal hjelpe både innbyggere og byggesaksbehandler til å ta de rette avgjørelsene slik at særpreget på Bjørnli bevares, samtidig som det fortsatt skal være et attraktivt boligområde.
Fra forordet i veilederen[7]
Reguleringsplanen legger både opp til bevaring og utvikling. Veilederen gir retningslinjer for hvordan endringer i bebyggelsen kan og bør skje for å bevare områdets karakter. Retningslinjene gjør det også klart at nye bolighus skal tilpasses den gamle bebyggelsen i størrelse og bygningsmessig uttrykk, samtidig som det skal fremgå at de ikke er fra samme tidsepoke som denne.[8]
Løkken kirke og kirkegård, som ligger på Bjørnli, er også omfattet av planen. Kirken er I planen er det også regulert inn to nye boligområder på Vemyrtoppen, som vil gi mulighet for å bygge sammen Bjørnli og Løkken sentrum. Det er også regulert inn en ny gang- og sykkelvei mellom Bjørnli og sentrum. I tillegg er det regulert inn et nytt boligområde nord for Bjørnlivatnet.
1.2 Kirka og kirkegården Alle bygningsmessige inngrep ut over alminnelig, ikke endrende vedlikehold, kan bare skje i samråd med antikvarisk myndighet. Kirkegården er å betrakte som kulturminne. Gravminner skal ikke fjernes. Utvidelse av nåværende kirkegård og eventuelle oppfyllinger i forbindelse med slik utvidelse, må skje slik at det nye arealet innordner seg den gamle kirkegården, terrenget og vegetasjonen.
-->
Referanser
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 369–371
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 428
- ^ Løkken verk : en norsk grube … (1954), s. 453
- ^ Grammeltvedt (1987), s. ?
- ^ Kartskisse på miljolare.no, som viser trikketraseen
- ^ Wexelsen (2014), s. 7
- ^ Wexelsen (2014), s. 5
- ^ Wexelsen (2014), s. 21
Kilder
- Meldal kommune: Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer. Vedtatt av kommunestyret (sak 023/11) den 23. juni 2011
- Orkla Grube-Aktiebolag (1954). Løkken verk : en norsk grube gjennom 300 år. Trondhjem: Brun. [e-bok fra bokhylla.no]
- Grammeltvedt, Gudmund (1987). «Bosettingen på Løkken Verk». Årbok. Meldal historielag: ? Sjekkes.
- Wexelsen, Hans V. (2014). Veileder for bevaring og utvikling av Bjørnli hageby. Meldal kommune.