Redigerer Orkla (elv)

{{Infoboks elv
| navn = Orkla
| bilde = Orkanger 02.jpg
| bildetekst = Orkanger ved Orklas utløp i fjorden
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Trøndelag]], [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Orkland]], [[Rennebu]], [[Tynset]], [[Oppdal]]
| lengde = 181,9
| nedbørfelt = 3 051,9
| middelvannføring = 67,27
| start = [[Orkelsjøen]]
| høyde_start = 1 058
| koord_start = {{Koord|62.507|9.881}}
| munning = [[Orkdalsfjorden]] ved [[Orkanger]]
| koord_munning = {{Koord|63.3176|9.8384}}
| høyre sideelver = [[Follobekken]], [[Sola (elv)|Sola]], [[Svorka]], [[Raubekken]], [[Skauma]], [[Stavåa]], [[Nåva]], [[Sverja]], [[Ya (elv)|Ya]], [[Gryta (Tynset)|Gryta]], [[Buru (elv)|Buru]], [[Storbekken (Tynset)|Storbekken]]
| venstre sideelver = [[Leirbekken]], [[Vorma (Orkdal)|Vorma]], [[Åsskjerva]], [[Mosbrunnskjerva]], [[Sya (elv)|Sya]], [[Resa]], [[Grana (Rennebu)|Grana]], [[Tynna]], [[Gautvella]], [[Byna]], [[Inna (Rennebu)|Inna]], [[Gardåa (Tynset)|Gardåa]], [[Vesle Orkla]]
| posisjonskart = Trøndelag 
| breddegrad = 63.3176
| lengdegrad = 9.8384
| breddegrad2 = 62.507
| lengdegrad2 = 9.881
| koordinatregion = NO-16
}}
[[Fil:Orkanger.jpg|thumb|Elva Orkla slynger seg gjennom en bred elvedal, her nederst ved Orkanger.]]
'''Orkla''' er ei elv i [[Trøndelag]] og [[Innlandet]] fylker. Elva følger [[Orkladalføret]] og renner ut i [[Orkdalsfjorden]] ved [[Orkanger]]. Det opprinnelige navnet på elven var ''Ork'', sannsynligvis av norrønt ''orka'', som er norrønt ord for «arbeide». Dette kan muligens ha pekt til den strie strømmen i deler av elven<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Orkla|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Orkla|besøksdato=2018-04-25|etternavn=Heggstad|fornavn=Ragnar|dato=2017-12-12|språk=no}}</ref>.  

Orkla har utspring i [[Orkelsjøen]] på {{Nowrap|1 058 moh.}} i [[Oppdal]] kommune, og renner videre først østover innom [[Tynset]] i [[Innlandet]], deretter nordvestover gjennom nedre [[Rennebu]] og [[Orkland]]. Elva er 181,9 kilometer lang og har et [[nedbørfelt]] på {{Nowrap|3 051,9 km²}}.<ref name="NVE Atlas">{{NVE Atlas|dato=7. desember 2014}}</ref> [[Middelvannføring]]en ved munningen er {{Nowrap|67,27 m³/s}}.<ref name="NVE Atlas" /> Elva har ingen naturlige magasiner langs elveløpet, så flommer kan bli voldsomme i dalføret. Orkla er [[Kraftverkene i Orkla|regulert til kraftproduksjon]], og utbyggingen vakte sterk strid på [[1970-tallet]] da [[Innerdalen (Rennebu)|Innerdalen]] skulle reguleres. 

== Dyreliv ==
{{Innhold venstre}}
Ved øvre løp er det stammer av [[villrein]]. Orkla er ellers ei populær elv for laksefiske. Den er lakseførende i en strekning på 88 kilometer, fra utløpet ved [[Orkanger]] til [[Stoin]], rett nedenfor [[Ulsberg]] i [[Rennebu]]. Største registrerte [[laks]] gjennom tidene er på 25 kilo. De største laksene tas gjerne de aller første dagene av sesongen. Vanligvis kommer mellomlaksen (3–7 kg) fra medio juni til medio juli. Smålaksen kommer gjerne i midten av juli. Fra denne tiden er det oftest mye laks i hele elvas lengde. 

Ved elvas utløp var det fram til 1970-tallet et [[Elvedelta|delta]] med store [[våtmark]]sområder og rikt fugleliv. Det meste av deltaet er nå utfylt med grus og bebygd med industri, i et område som har fått navnet [[Grønøra]]. En liten rest av det gamle våtmarkslivet finnes likevel vest for elveutløpet, øst for gården [[Råbygda|Gjølme]].

== Elveløp og sideelver ==
[[Fil:N5000 topo orkla gaula nea.jpg|thumb|left|Kart som fra venstre viser vassdragene [[Orkla (elv)|Orkla]], [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]] og [[Nea-Nidelvvassdraget]].]]
De største sideelvene regnet ovenfra er langs venstrebredden (vest) elvene [[Inna (Rennebu)|Inna]] i Tynset, [[Byna (elv)|Byna]] i Oppdal og Rennebu, [[Grana (elv)|Grana]] i Rennebu, og [[Resa]] i Orkland. Blant disse var Inna og Grana åsted for protester mot regulering. Sideelvene regnet ovenfra langs høyre elvebredd (fra øst) er i første rekke [[Ya (elv)|Ya]] i Tynset og [[Svorka (elv)|Svorka]] i Orkland. Øvre deler av elva Ya ligger i [[Forollhogna nasjonalpark]].

Orkla starter ved [[Orkelsjøen]] (1058 moh.) helt øst i Oppdal kommune, og renner 30-40 km østover og inn i Tynset kommune ved Kvikneskogen. Her vender Orkla rett nordover langs [[rv3|riksvei 3]] og får tilsig av den 38 km lange elva '''Ya''' fra høyre, ved tettstedet Yset. Den største kilden for Ya er [[Falningsjøen]] (872 moh.) som forsyner [[Ulset kraftverk]], og sideelvas nedbørsområde er 285 km². Ya-vassdraget renner gjennom både Forollhogna nasjonalpark og langs [[Grøntjønnan naturreservat]]. 

Fra Yset går Orkla svakt nordvestover og renner etter 15 km inn i Rennebu i Sør-Trøndelag. Ved kirkestedet [[Innset kirke|Innset]] får elva tilsig av den 23 km lange elva '''Inna''', med kilder i Tynset i Storinnsjøen (824 moh.) og videre [[Innerdalsvatnet]] (813 moh.). Sistnevnte ble regulert i [[1982]] og forsyner [[Litjfossen kraftverk]]. Bare tre kilometer nedenfor Innset kirkested for Orkla tilsig av den 15 km lange elva [[Byna]] fra vest, parallelt med Inna og med kilder i østlige Oppdal kommune. [[E6]] og [[Dovrebanen]] kommer inn i Rennebu kommune fra [[Oppdal]] langs Byna-elva. Kommunesenteret [[Berkåk]] ligger rundt 10 km nord for sammenløpet, hvor den 10 km lange sideelva [[Skauma]] bringer vann fra Skaumsjøen i øst. 

Etter Berkåk renner Orkla ni kilometer nesten rett vestover, og vender ved tettstedet Hol nordover forbi [[Rennebu kirke]]sted. Ti kilometer lengre nord får elva ved stedet Grindal tilsig fra vest av '''Grana''', som er 25 km lang og renner fra Grøntjønna og Langtjønna i Oppdal, og gjennom mellomkrigstidens nyrydningsbygd [[Nerskogen]] i Rennebu. Nedenfor Nerskogen får Grana tilsig av 15 km lange [[Minnilla]], men utløpet ligger siden 1982 i den oppdemmede [[Granasjøen]] (650 moh.), som forsyner [[Grana kraftverk]]. Oppdemmingen av Granasjøen vakte store protester før og etter vedtaket i [[1978]], og det kom til aksjoner i Granadalen.

Etter ytterligere sju kilometer får Orkla tilsig fra vest av 25 km lange '''Resa''', som renner ut i Orkla ved tettstedet [[Å (Meldal)|Å]] helt sør i Orkland kommune. Resa har to kilder, Jølvatnet (710 moh.) med den nordgående og 12 km lange sideelva Jøla helt nordvest i Resdalen, og selve Resa fra Resvatnet (474 moh.) som kommer vestfra helt sørvest i Orkland og renner 13 km videre rett øst til Å. Kildene til Resa-vassdraget ligger i [[Trollheimen]], ved grensa til [[Rindal]] kommune i Møre og Romsdal. Orkla fortsetter ganske rett nordover gjennom tettstedene [[Meldal (tettsted)|Meldal]] og [[Storås (Meldal)|Storås]], og svinger så svakt nordøstover og inn i Orkdal kommune til tettstedet [[Svorkmo]]. Orkla har her gått i en 20 km lang bue rundt den rett nordgående, dype sidedalen til den 11 km lange elva '''Skaråa''', hvor en geologisk grenseskjæring midtveis i dalen blottlegger [[svovelkis]]lagene ved [[Løkken verk]]. Kilden er [[Frilsjøen]] (350 moh.).

Ved Svorkmo renner den 40 km lange østlige sideelva '''Svorka''' inn i Orkla. Den er starter sør for Krokåtvatna (622 moh.) i Rennebu, og går rett nordøstover med tilsig av elva Trivja fra [[Holsjøen]] (532 moh.). Herfra fortsetter Svorka nordvestover med tilsig av Sagelva fra [[Svorksjøen]] (237 moh.), som er regulert og forsyner [[Svorkmo kraftverk]]. Selve Svorksjøen med dens tilførselselv Skolda ligger i [[Melhus]] kommune.

== Flommer ==
Før reguleringa var det mange store [[flom]]mer i Orkla. I [[1345]] var det en stor flom der elva sannsynligvis tok nytt løp gjennom [[Fannrem]].<ref name="OH" /> Det var storflommer tre år på rad i [[1688]], [[1689]] og [[1690]].<ref>[[#refEikli|Eikli, side 43]]</ref> [[Storofsen]] 21.–23. juli [[1789]] krevde menneskeliv, og elva endret løp.<ref name="OH">[[#refOH|Orkdal Historielag, side 197]]</ref><ref>[[#refOH|Orkdal Historielag, side 9]]</ref> Det var storflommer også i [[1816]], [[1918]], [[1934]], [[1940]] og [[1944]].<ref name="OH" /> 

== Regulering ==
Orkla er regulert i fem [[kraftverk]], som ble bygd i årene [[1978]]–[[1985]]. Utbyggingen hadde både kraftformål og var ment å dempe den betydelige flomfaren langs elveløpet. Anleggene er siden starten organisert i driftsselskapet [[Kraftverkene i Orkla]] (KVO) og eid av de to fylkeskommunene samt Trondheim Elektrisitetsverk. 

De fem kraftverkene er:
* [[Litjfossen kraftverk]] – 75 [[MW]], fallhøyde 298 meter. Utbygd 1982.
* [[Ulset kraftverk]] – 35 MW, fallhøyde 325 meter. Utbygd 1985.
* [[Brattset kraftverk]] – 80 MW, fallhøyde 273 meter. Utbygd 1982.
* [[Grana kraftverk]] – 75 MW, fallhøyde 462 meter. Utbygd 1982.
* [[Svorkmo kraftverk]] – 55 MW, fallhøyde 99 meter. Utbygd 1983.

Total utbygd effekt er dermed 320 MW, og vanlig årsproduksjon er 1&nbsp;250 – 1&nbsp;400 GWt elektrisk kraft. KVO har kontor i tettstedet [[Berkåk]] i Rennebu, kommunen hvor den første utbyggingen fant sted. Det er oppdemmede reservoarer på inntil 426 millioner m³, hvorav de omstridte reguleringene i Innerdalen er størst med [[Innerdalsvatnet]] på 150 mill. m³ i Tynset kommune, og [[Granasjøen]] på 144 mill. m³ i Rennebu. Andre van
nkraftmagasiner er [[Falningsjøen]] (125 mill. m³) i Tynset og [[Store Sverjesjøen]] (7 mill. m³).

Da Innerdalen og Granadalen ble foreslått neddemt, vakte det politiske protester både fra lokalsamfunnene, naturverngrupper, og [[Landbruksdepartementet]]. Foruten naturhensynene var også [[landbruk]]et i dalene viktig, Gransjøutbyggingen førte til neddemmingen av et jordbruksområde på Nerskogen i Rennebu som ble nydyrket før og etter [[andre verdenskrig]]. Det ble utbygd en vertikalt magasinhøyde på 55 meter, med inntil 35 meter variabel vannspeilsregulering. Da elva var vedtatt utbygd i [[1978]] og arbeidene startet, arrangerte enkelte utbyggingsmotstandere aksjoner i Innerdalen. I [[1981]] utkom regissør [[Oddvar Einarson]]s dokumentarfilm ''[[Prognose Innerdalen]]''.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Orkdal historielag
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1997
  | artikkel=
  | tittel= Bilder fra Orkdal
  | bind=3
  | utgave=
  | utgivelsessted=Orkanger
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100503004 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refEikli
  | forfatter= Gunnar Eikli
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2000
  | artikkel=
  | tittel= Eikli-boka : frå ein gard til ei heil grend
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Eikli Media
  | side=
  | isbn=8299390613
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031106117
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.niva.no/symfoni/infoportal/publikasjon.nsf/URLinter/D71E266EE6E7A905C125756900365B49?OpenDocument&m1=Temasider&m2=Bergverk&m3= Laksen i Orkla trues av metallavrenning fra Løkken gruveområde]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070928095029/http://www.tev.no/bilder/kraft/kart_orkla.jpg Kart over Orklavassdraget (TEV)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Orkland]]
[[Kategori:Elver i Rennebu]]
[[Kategori:Elver i Tynset]]
[[Kategori:Orklavassdraget]]